For at samarbeidsverktøy skal bli en større del av fjernrådgivningen i TINE bør det satses mer på området opplæring i teknologibruk, slik at både rådgiver og bonde får god kjennskap til funksjonene til samarbeidsverktøyet. Da kan kommunikasjonen flyte lettere og faren for misforståelser reduseres. Dette er en anbefaling fra en masterstudie ved Universitetet i Oslo.

André Verheugen Hvidsten har skrevet en masteroppgave med tittelen “Utfordringer og muligheter ved bruk av samarbeidsverktøy i fjernrådgivning: Case Kompetent bonde”. I denne oppgaven er det utforsket en fjernrådgivningsprosess ved bruk av samarbeidsverktøy. Det er sett på utfordringer og muligheter knyttet til prosessen, og hvordan dette virker positivt i forhold til kommunikasjon, læring og utvikling. Målet har vært å finne ut mest mulig om rådgivningsprosessen mellom bonde og rådgiver. I oppgaven er det vist hvordan bruken av digitale samarbeidsverktøy påvirker fjernrådgivningen både positivt og negativt. Det er også vist hvordan man kan bidra til at fjernrådgivningen får en lavere terskel og blir lettere å utføre for begge parter. Fjernrådgivning kan gjøre rådgivningen lettere enn slik mye av rådgivningen foregår i dag, da den innebærer mye reisetid for rådgiver og det er vanskelig for bonde å få til en lavterskelrådgivning på kort varsel. Tersklene i ordinær rådgivning i dag kan medføre at bonden i noen situasjoner tyr til andre midler enn rådgivning for å få hjelp.

Selve masterstudien har en kvalitativ tilnærming, hvor det har blitt gjort observasjon og ikke-strukturerte intervjuer av henholdsvis en bonde og en rådgiver. Analysen er induktiv og er tematisk, hvor temaene God kommunikasjon, Rådgivning: hva fungerer og hva fungerer ikke, utvikling av kunnskap mellom bonde og rådgiver, bruk av samarbeids-verktøyet Same-Time og alternative samarbeidsverktøy og nye bruksmetoder er brukt til å danne grunnlaget for diskusjonen og resultatene av oppgaven.

Dataene viser at kommunikasjonen som skjer mellom rådgiver og bonde er god. Bonden har ikke noe å utsette på rådgivningen og påpeker at hun er fornøyd med språket til rådgiver og hvordan han fremstiller kunnskap. Rådgiveren er også fornøyd med bonden, hvor det påpekes at bonden er motivert og klar for å jobbe med utfordringer. Allikevel har det kommet frem flere funn som viser hvor det er stort forbedringspotensial. Dette gjelder for det meste teknologibruken og hvordan man kan bruke verktøyene annerledes. En oppsummering av noen av de viktigste funnene er blant annet knyttet opp mot intersubjektivitet (Rommetveit, 1972) og hvordan man i større grad kan bidra til det med mer interaksjon, som f.eks. bruke webkamera for å kunne se ansiktsuttrykk og lignende, noe bonden var positiv til, men rådgiver litt mer skeptisk grunnet erfaring fra tidligere bruk når teknologien sannsynligvis ikke var like godt utviklet. I observasjonen som ble gjort var det også i stor grad enveiskommunikasjon fra rådgivers side, som gikk igjennom en plan som partene hadde arbeidet med. Rådgiver påpeker i slike tilfeller at han er helt og holdent avhengig av at bonden stopper han hvis det er noe de lurer på. Noe som krever at bonden må avbryte rådgiver, som kan være ukomfortabelt.

Samarbeidsverktøy som Same-Time gir oss også muligheten til å lettere dele opp rådgivningen, slik at bonden har mulighet til å tenke over det som har blitt gått gjennom, for så å ha ett kort oppfølgingsmøte med rådgiver dagen etterpå, hvor bonden har mulighet til å stille eventuelle spørsmål som har dukket opp over natta.

For at samarbeidsverktøy skal bli en større del av fjernrådgivningen i TINE må det ut i fra resultatene vi har fått, satses mer på området opplæring i teknologibruk, slik at begge parter får god kjennskap til funksjonene til samarbeidsverktøyet, så kommunikasjonen flyter lettere og det ikke oppstår misforståelser.

Masteroppgaven kan du finne her: Fjernrådgivning-Hvidsten-MA-2016

André Verheugen Hvidsten
André Verheugen Hvidsten