Variasjon i ambisjoner og driftsmåter hos bønder skaper ulik etterspørsel etter rådgiving. Dette er en av konklusjonene i en studie utført av forskere fra Bygdeforskning, Wageningen i Nederland og NIBIO. Variasjoner hos bønder skaper utfordringer for både rådgivere og bønder. Noen bønder får ikke den rådgivingen de trenger og ønsker, mens noen rådgivere opplever å ikke strekke til overfor en del bønder, eller de kommer en gang ikke i kontakt med dem. Et for ensrettet rådgivingstilbud kan være en årsak til dette, og da blir utfordringen å differensiere rådgivingstilbudet.

Studien baserer seg på norske erfaringer, og det gjøres bruk av en kategorisering av bønder som er brukt i tidligere utenlandske studier.

  • Pro-aktive bønder som aktivt søker råd fra rådgivere
  • Gjør-det-selv-bønder som går sin egen veg for å utvikle gårdsdrifta, for eksempel gjennom eksperimenter og søker alternative informasjonskilder
  • Vent-og-se-bønder som søker råd, men som i mindre grad overfører dette til drifta, eller de gjør det i seinere tempo
  • Tilbaketrukne-tradisjonalist-bønder som helst gjør slik de alltid har gjort eller tror de vet best selv.

Dette er ett eksempel på katorisering, andre inndelinger er også aktuelle. I studien er det pekt på flere rådgivingsopplegg som kan sies å være rettet mot enkelte typer bønder mer enn andre. Denne variasjonen gir grunnlag for å hevde at det er utviklet såkalte subsystemer av rådgiving innenfor et nasjonalt system med rådgiving og kunnskap. Slike subsystemer kan gi en bedre tilpasning av rådgiving enn et stramt enhetlig system som vektlegger at alle skal behandles likt.

Forskerne skiller i denne studien mellom tre slike subsystemer som kan sies å primært rette seg mot ulike typer bønder:

  • Et helhetlig subsystem hvor det legges vekt på et helhetlig perspektiv på garden, drifta og husholdet. Typisk samarbeides det her på tvers av rådgivingsorganisasjoner. Bønder som står foran eller i større beslutninger, kanskje vent-og-se-bønder vil være en viktig målgruppe for slik rådgiving.
  • Et elitistisk subsystem hvor topp-ekspertise hentes inn fra inn- og utland for å tilfredsstille de mest krevende utfordringer fra særlig pro-aktive bønder og gjør-det-selv-bønder.
  • Et kollektivt gode subsystem som rettes mot utfordringer som er langsiktige (utdanning, kompetanseutvikling, læring) og er vanskeligere å omsette til kommersielle tjenester knyttet til for eksempel generasjonsskifte og miljøutfordringer. Slike subsystem er gjerne samarbeid mellom privat og offentlig sektor, og kan betraktes som en form for erstatning for et mer omfattende utviklingsarbeid som den offentlige landbruksetaten sto for tidligere, noen tiår tilbake.

Studien ble nylig presentert av Egil Petter Stræte, Bygdeforskning, på en vitenskapelig konferanse: 12th International Farming Systems Association (IFSA) European Symposium ved Harper Adams University i England.

Egil Petter Stræte presenterer studie på konferanse i England.
Egil Petter Stræte presenterer studie på konferanse i England (foto: Margrete Haugum).

Referanse: Stræte, E.P, L. Klerkx, G.T Kvam, E. Ystad, R- Hårstad. 2016: Achieving best-fit in Norway: Challenges for advisory services to offer relevant advice to various types of farmers. Paper presentert på IFSA-konferanse 12.-15. juli 2016, Harper Adams University, England.

Paperet kan du finne her: Straete et al FINAL

En tekst på grunnlag av dette paperet stod på trykk i Nationen 14.09.2016: kujur-og-tillit-14-09-2016