Ulike typer bønder nås best med tilpasset rådgiving. Rådgiverorganisasjoner setter denne tilpassingen i system og lager ordninger.
I en nylig publisert artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet The Journal of Agricultural Education and Extension blir det vist at det i Norge systematisk utvikles ordninger som tilpasser rådgiving til ulike typer bønder. Dette er ikke like kjent utenlands. I internasjonal forskning om rådgiving har man vært mest opptatt av variasjonen i rådgiving mellom land og mellom enkeltgårdsbruk.
Utgangspunktet for artikkelen er utfordringen rådgivere har når de skal imøtekomme behov og ønsker ulike typer bønder har for råd og kunnskap. Dels er dette et spørsmål om den enkelte rådgiveren har kompetanse til å håndtere et mangfold av bønder, men det er også et spørsmål om hvordan organisasjonen tilrettelegger for å imøtekomme denne variasjonen, gjerne i samhandling med det offentlige.
I denne artikkelen er det tatt utgangspunkt i fire idealtypiske bønder:
- Pro-aktive bønder som aktivt søker råd fra rådgivere
- Gjør-det-selv-bønder som går sin egen veg for å utvikle gårdsdrifta, for eksempel gjennom eksperimenter og søker alternative informasjonskilder
- Vent-og-se-bønder som søker råd, men som i mindre grad overfører dette til drifta, eller de gjør det i seinere tempo
- Tilbaketrukne-tradisjonalist-bønder som helst gjør slik de alltid har gjort eller mener de vet best selv.
Rådgiverne har ulike syn og kompetanse til å kommunisere med de ulike typene bønder. I artikkelen er det omtalt ulike system, ordninger og rådgivingspakker som er tilpasset en variasjon blant bønder. Eksempler på slike system er topp-team for blant annet fôring hos TINE Rådgiving, fagkoordinatorer hos Norsk landbruksrådgiving, samarbeidstrening mellom rådgivere fra ulike organisasjoner i regi av Kompetanseløft trøndersk landbruk og nøkkelrådgiving hos TINE.
Slike tiltak og ordninger kan betraktes som delsystemer for å imøtekomme variasjonen i behov hos bønder. Dette betyr ikke at all variasjon er dekt opp verken i Norge eller andre land. I artikkelen pekes det blant annet på at det er lagt mindre vekt på å utvikle ordninger som dekker bønder som er minst i kontakt med ny kunnskap, slike som for eksempel «tilbaketrukne-tradisjonalist-bønder». Her har politikkutviklere både i det offentlig og private en oppgave å følge med. Det offentlige kan ha en viktig oppgave i å regulere og korrigere et privatisert rådgivingssystem for jordbruket, slik det også er i Norge.
Artikkelen er basert på intervjuer, observasjoner og dokumentstudier.
Artikkelen er skrevet og publisert i tilknytning til prosjektet Kompetent bonde, og du kan lese artikkelen her: Klerkx et al 2017
Referanse:
Klerkx, Laurens, Egil Petter Stræte, Gunn-Turid Kvam, Eystein Ystad & Renate Marie Butli Hårstad (2017): Achieving best-fit configurations through advisory subsystems in AKIS: case studies of advisory service provisioning for diverse types of farmers in Norway, The Journal of Agricultural Education and Extension, DOI: 10.1080/1389224X.2017.1320640
Tekst: Egil Petter Stræte
Illustrasjonsfoto: Kristin Bodsberg