Mange potensielle brukere av forskning opplever at kunnskapen er vanskelig tilgjengelig. Standardiserte prosjektomtaler, bedre informasjonskompetanse og opprettelse av et digitalt populærvitenskapelig arkiv foreslås som forbedringer i en ny rapport fra Trøndelag Forskning og Utvikling.

Med utgangspunkt i erfaringer til prosjektet Grønn Forskning i Midt-Norge opplever praktikeren at forskningsbasert kunnskap er vanskelig å finne og bruke.  Dette er bakgrunnen for en utredning om nye måter å gjøre jordbruksrelatert forskning mer tilgjengelig.

– Mye kunnskap finnes tilgjengelig digitalt, men det krever et visst minimum av trening for å finne og nyttiggjøre seg den, sier Margrete Haugum, Trøndelag Forskning og Utvikling.

Rapporten skiller mellom å formidle resultater fra enkeltstående forskningsprosjekter og det å gjøre sammenstilte kunnskapsoversikter innen et fagfelt tilgjengelig.

Margrete Haugum

KREVER KOMPETANSE: Mye kunnskap finnes tilgjengelig digitalt, men det krever trening for å finne og nyttiggjøre seg den, sier Margrete Haugum, Trøndelag Forskning og Utvikling.

Lang kunnskapsverdikjede

– Kunnskapsprodusentene (forskerne) og brukerne av kunnskap har ulikt syn på kunnskap, forteller Haugum. Forskerne er opptatt av å gjøre kunnskapen tilgjengelig i de store kunnskapsdiskusjonene forskere i mellom – såkalt vitenskapelig publisering av resultatene. Brukere trenger kunnskap for å løse praktiske problemer og ta konkrete beslutninger – og trenger «brukskunnskap».

– Det er en lang verdikjede og mange oversetteroppgave fra resultater av forskningsprosjekter til konkret verdiskaping for praktikere, sier Haugum. Kunnskapen finnes på ulike former som vitenskapelige artikler, prosjektrapporter, populærvitenskapelige framstillinger, undervisningsmateriell, lærebøker og rådgivermateriell.

Informasjonskompetanse

– Det kan være krevende å orientere seg i dette, sier Haugum. På mange måte er ikke utfordringen for lite kunnskap, men å finne fram til den som finnes, og ikke minst omsette den til praktisk handlingskompetanse for praktikere.

Rådgiverne innen landbrukssektoren har en viktig oversetteroppgave.

Informasjonskompetanse kalles dette, og omfatter digitale ferdigheter, evne til kritisk tenkning og ferdigheter til å kunne manøvrere i det tekst- og informasjonsmangfoldet som finnes for å dekke eget kunnskapsbehov.

Forslag til tiltak

Prosjekter forslår følgende tiltak for å øke nytteverdien av jordbruksrelatert forskning:

  • Standardiserte prosjektomtaler
  • Mer populærvitenskapelige formidling fra forskerne
  • Brukerinvolvering i forskningsprosjektene
  • Utvikling av et populærvitenskapelig arkiv
  • Flere sammenstilte kunnskapsoversikter
  • Kobling av de ulike arkivene med forsknings- og kunnskapsoversikter
  • Bedre merking av kunnskapsbidragene
  • Opplæring i kildekunnskap og informasjonssøking
  • Utvikling av kunnskapsbaserte beslutningsstøttesystem
Oppdragsgiver har vært Oi! Trøndersk mat og drikke AS. Det har vært samlet inn informasjon fra en rekke landbruks- og kunnskapsmiljøer i Norge. I tillegg er det gjennomført en studietur til Danmarks landbrukskunnskapsmiljøer.
Tekst nyhetssak: 02. jan 2017, Morten Stene

Egil Petter Stræte fra Bygdeforskning har deltatt i en referansegruppe for prosjektet.

Rapporten kan du laste ned her: Haugum rapport-2016-22
Referanse til rapporten:

Haugum, M. (2016). Informasjon om og kunnskap fra jordbruksforskning. TFoU-rapport 2016:22. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling

Lenke til nyhetsoppslaget ved Trøndelag Forskning og Utvikling: http://tfou.no/forskning-utilgjengelig-for-praktikere/